To datoer, to ulike avgjørelser
Står det «best før», er datoen produsentens anslag for hvor lenge uåpnet mat beholder forventet kvalitet ved riktig oppbevaring. Den blir ikke automatisk ubrukelig dagen etter. Står det «siste forbruksdag», kan varen bli helsefarlig når datoen er passert, selv om den virker normal. Sjekk derfor ordene foran datoen, ikke bare tallet. Dette er viktigere enn å gjette ut fra om produktet ligger i kjøleskapet eller skapet. Mattilsynet beskriver begge merkene i sin veiledning om holdbarhet.
Hva kan vurderes etter best før?
Mattilsynet nevner blant annet melk, yoghurt, mel, havregryn, ris og pasta som varer som kan være best før-merket. Se først om pakningen er hel og varen har vært lagret slik etiketten sier. Åpne deretter og vurder synlig mugg, konsistens og lukt. En liten smaksprøve kan være aktuelt når det ellers er forsvarlig. En tørrvare som har fått fukt eller skadedyr, og et yoghurtbeger med mugg, skal ikke reddes fordi det bare er kvalitetsdatoen som er passert.
Siste forbruksdag er ingen smakstest
Denne merkingen brukes på lett bedervelige varer der smittestoffer kan øke uten at du merker det. En pakke fersk rå kylling med siste forbruksdag i går skal derfor ikke prøvesmakes, stekes eller luktes «godkjent» i dag. Planlegg bruken før datoen: lag middag mens varen er innenfor datoen, eller frys den riktig før datoen hvis den egner seg. Oppbevar den hele tiden ved temperaturen på pakken; selve datoen kompenserer ikke for en varm handlepose eller et for varmt kjøleskap.
Datoen gjelder uåpnet vare
Både best før og siste forbruksdag er satt for en uåpnet pakke som er behandlet og lagret som produsenten forutsetter. Etter åpning kan produktet få en kortere frist. Les derfor om det står «holdbar etter åpning», «oppbevares i kjøleskap» eller en bestemt temperatur. En åpnet kartong har ikke nødvendigvis samme brukstid som datoen trykket for den forseglede kartongen. Skriv åpningsdato på varer du sjelden bruker, og bruk rene redskaper slik at du ikke tilfører unødvendig forurensning.
Sjekk emballasjen før du vurderer datoen
En punktert hermetikkboks, skadet vakuumpakning eller annen brutt forsegling har mistet en viktig del av grunnlaget for holdbarhetsdatoen. Kast utrygg eller mistenkelig vare uten å smake. På samme måte kan en åpnet kjølevare som har stått lenge varmt, være uegnet selv om datostempelet ennå ligger frem i tid. Det er kombinasjonen av merking, emballasje og oppbevaringshistorie som gir deg en brukbar avgjørelse. Et pent tall på pakken er ikke alene en trygghetsgaranti.
Slik redder du mat før datoen
Gå gjennom kjøleskapet før ukeshandelen og legg varer med kort siste forbruksdag synlig. Lag en konkret middagsplan eller frys dem mens de fortsatt er innenfor datoen. Merk hva du fryser og når. For best før-varer kan du ofte vente med å kaste til du faktisk har undersøkt kvaliteten; bruk dem gjerne i en planlagt rett når de fortsatt er gode. Frysing eller steking skal derimot ikke brukes til å gi en vare som allerede har passert siste forbruksdag, ny trygghet.
Et enkelt eksempel fra en handletur
Du kommer hjem med en uåpnet yoghurt som er best før i dag, havregryn med dato neste uke og fersk rå kylling med siste forbruksdag i morgen. Legg kyllingen kaldt og bestem om den skal tilberedes eller fryses innen i morgen. Yoghurt og gryn kan vurderes etter kvalitet dersom de er uåpnet og lagret riktig når datoene passeres. Åpner du yoghurten i dag, følg egne åpneråd. Slik blir datomerkingen et verktøy for rekkefølgen på maten, ikke en automatisk kasteordre for alt.