Begynn med et termometer, ikke en hylleplan
Mattilsynet anbefaler under 4 °C i kjøleskapet, med mindre en vare krever enda lavere temperatur. Legg et termometer der maten faktisk står, les av etter at døren har vært lukket en stund, og juster skapet ved behov. Temperaturen kan variere når døren åpnes mye eller hyllene er overfylte. En pen inndeling hjelper lite hvis maten står for varmt. La derfor litt luft passere mellom varer og beholdere, og kontroller temperaturen også etter store innkjøp eller varme sommerdager.
Rått kjøtt og fisk nederst
Legg rått kjøtt og rå fisk i hver sin tette emballasje eller beholder nederst, slik at saft ikke kan dryppe på kokt mat, pålegg, salat eller frukt. Mattilsynet fremhever skillet mellom rå og spiseferdig mat. En flat skål under originalpakningen kan fange opp lekkasje uten at du må pakke om en ubrutt pakke. Vask søl med en gang, og legg ikke uvaskede redskaper ved siden av restebokser. Plasseringen handler om å hindre forurensning, ikke om at den nederste hyllen alltid har én bestemt temperatur.
Gi ferdig mat en trygg og synlig plass
Pakk kokt mat, pålegg, ost og oppskårne grønnsaker i egnede beholdere med lokk. Sett dem adskilt fra rå varer og slik at du ser det som må brukes først. Små restebokser bør merkes med hva de inneholder og når retten ble laget; da er det enklere å bruke dem innenfor Mattilsynets generelle to til fire dager for godt håndterte middagsrester. Ikke la en tallerken stå åpen i skapet, der den både kan tørke ut og få søl fra andre varer.
Lag en liten «spis først»-sone
Samle åpne pakker og mat som nærmer seg en relevant frist på en synlig hylle eller i én merket boks. Det kan være en halv boks bønner, en åpnet yoghurt eller en urørt porsjon fra gårsdagens middag. Sjekk alltid produsentens råd etter åpning og den enkelte varens historie; sonen forlenger ikke holdbarheten. Før du handler, velg ett måltid som bruker to eller tre av varene. Målet er å gjøre neste handling lett, ikke å fylle en boks med uidentifiserte rester.
Grønnsaksskuffen er ikke for alt grønt
Salat, gulrot og mange andre friske grønnsaker har nytte av kjølig oppbevaring, mens banan og enkelte andre frukter kan få kuldeskade. Følg råvare- og pakningsrådene fremfor å legge all frukt i samme skuff. Fjern skadde blader og råtne råvarer tidlig, og hold oppskåret frukt og grønt tildekket og kjølig. En skuff som er så full at du ikke ser innholdet, blir lett et sted der maten glemmes. Legg de mest sårbare varene synlig foran og bruk dem først.
Hva med kjøleskapsdøren?
Døren åpnes og lukkes ofte, så ikke anta at hver dørhylle passer for alle lett bedervelige produkter. Les temperaturen og oppbevaringsanvisningen for melk, pålegg og andre varer som trenger stabil kulde. Bruk hyllene der de faktisk holder riktig temperatur, og la uåpnede flasker eller mindre sårbare produkter få de plassene som er praktiske. Unngå å presse store kartonger mot døren så den ikke lukker ordentlig. Et termometer og produktmerkingen er mer pålitelige enn en universell tegning av et kjøleskap.
Kjøl varm restemat før den settes inn
Et stort, varmt fat eller en gryte under lokk kjøler langsomt. Fordel maten i rene, grunne porsjoner, la overskuddsvarmen slippe ut og bruk gjerne kaldt vannbad ved behov. Mattilsynet anbefaler rask nedkjøling, særlig for retter med kjøtt, fisk eller melk. Når porsjonene er avkjølt, lukk og sett dem kaldt. En stor varm gryte kan også heve temperaturen rundt andre varer i et lite kjøleskap. Organisering starter derfor allerede når du rydder etter middagen.
Fem minutter før ukeshandelen
Se gjennom «spis først»-sonen, noter to mulige måltider og kast bare det som ikke lenger er trygt. Tørk opp søl, kontroller dørpakningen og flytt eldre egnede varer frem. Sjekk om en fersk vare med siste forbruksdag bør tilberedes eller fryses før datoen; en best før-vare kan ofte vurderes senere hvis den er riktig lagret og uåpnet. En kort, gjentatt rutine er lettere å holde enn en sjelden totalrydding, og den gjør det mer sannsynlig at innholdet faktisk blir spist.